Dønski Boligsameie

Litt historie om Dønski

Stedsnavn med norrøne opphav
Hva betyr egentlig Dønski? Og hva med de andre stedsnavnene i området?
Av: Inger-Anne Møkleby

Vi har spurt førsteamanuensis Botolv Helleland ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Dønski: “Døn”

kommer av dynjandi (norrønt), som betyr “den som
drønner eller lager dump/sterk lyd” (gjerne brukt om lyden fra en elv
eller foss). Og “ski” kommer av skeid (norrønt) som betyr langstrakt hevelse
eller rygg i terrenget, vanligvis i dyrket mark. Ordet ble ofte brukt i
forbindelse med en bane for kappridning. Dønski kan dermed bety
“veddeløpsbane ved elv med sterk lyd”.
Vebekk: “Ve” kan
ha med ved å gjøre. Sannsynligvis betyr navnet “bekken der det finnes
skog”.

Rud: Dette er et nyere navn
fra middelalderen, og kommer av ordet “rydning”, som betyr
“plass hvor man rydder skog”.

Levre: Helleland er litt usikker på navnet, men regner med at det
kommer av lifr (norrønt) som betyr “lever”.
Muligens har elvefaret i området hatt form som en lever. Og da er det jo
nærliggende når elevene på Levre kaller skolen sin for
“leverpostei-skolen”.
Gjettum: Nevnet betyr
“geitheim”, og betegner et “bosted hvor de hadde geiter”.
Kolsås: “Kol”
kommer av “kull”, og ble gjerne brukt som navn på en svært mørk mann.
I dette tilfellet kan åsen være oppkalt etter en som het Kol.

For 32 år siden (1968) flyttet de første beboerne inn i Selvaags nye
landemerker sør for Kolsåstoppen. Leilighetene var betegnet som “småhus i
blokk”. Men tidligere styreleder, Brit Løwø fikk nærmest sjokk da husene
tok form. Hun hadde aldri ventet at den nye boligen hennes skulle ruve så
voldsomt i terrenget.
Motstanderne kunne selvfølgelig si “hva var det vi sa” og ønske seg
tilbake til til den tiden da kyrne beitet her. Men årene har innlemmet de nye
bygningene på Dønski.
Opprinnelig het veien Langlår, men ble endret til Vebekkveien da beboerne
klagde på navnet.
Berit Haugen (styremedlem nesten siden innflyttingen for 32 år siden) kan
fortelle at boligkrisen den gang ikke sto tilbake for den vi opplever i dag.
For å få seg leilighet måtte man stå på venteliste i Bærum Boligbyggelag eller
Bærum kommune, og man måtte ta til takke med den man fikk tildelt. Det var
ingen valgfrihet. Og etter tildelingen måtte vi legge 28.000 kroner på bordet i
løpet av åtte dager. For øvrig ble en tilsvarende, to-etasjes leilighet nylig
annonsert med en markedsverdi på over 1.2 millioner kroner (1998).

Enestående
Blokkene ble bygget som et prøveprosjekt av Selvaag, og  består av
både en-, to- og treetasjes leiligheter. Løsningen ble imidlertid så kostbar
for utbygger at den aldri ble gjentatt. Dermed er byggverkene enestående i sitt
slag.
Dønskitoppen 16/Vebekkveien 4 ble bygget først (det skapte litt forvirring at
samme hus kan ha to forskjellige veiadresser), så kom nr. 14/6, nr. 12/8 og til
sist Dønskitoppen 10/Vebekkveien 10. Den utgjorde til å begynne med
Bærumsbedriftenes Borettslag, og er i dag et eget sameie. De tre første
blokkene var Dønskitoppen Borettslag. Oppløsningen av borettslaget og
overgangen til Dønski Boligsameie, skjedde i januar 1990.
Styremedlem i Dønski Boligsameie, Alf Inge Berget, skulle gjerne sett at alle
fire blokkene var samlet i ett sameie. Fellesinteressene er store, og skillet
blir kunstig, mener han.

Hjemmearbeidende kvinner
Langt flere kvinner stod utenfor yrkeslivet da Dønskiblokken ble
bygget, og det preget også livet her. For å avlaste hverandre kom mødre sammen
og dannet parktilbud for barna. Det bidro til dannelsen av Dønski Husmorlag (nå
Dønski Kvinne- og familielag), som har hatt en stor, sosial betydnig for hele
området. I Vebekkveien 8 arrangerte kvinnene selv femårsklubb.
Som en naturlig følge av utviklingen prioriterer folk flest annerledes i dag.
Det offentlige tilbudet er også betydelig utvidet. Likevel savner mange
engasjementet og samarbeidet som en gang preget nærmiljøet.